På gjørmete veier

Jeg ser tilbake på den første reisedagen min ut til prosjektområdet i mai med skrekk, men også full av lovprisning til Gud for hans beskyttelse:

Vi skulle ta buss fra byen Hakha til et lite sted som heter Thantlang inne i chinstaten. Siden det er regntid, var veien full av gjørme og veldig glatt. Flere steder måtte bussen snirkle seg rundt store klumper av gjørme som hadde løsnet fra skråningene på oversiden av veien.

Store steiner fjernet med hammer og meisel

En time etter vi hadde reist fra Hakha ble veien blokkert av to store steiner som fallt ned fra fjellsiden. Heldigvis traff de ikke bussen og etter to timer med hammer og meisel kunne steinene fjernes i biter fra veien. Så kjørte vi videre og rett inn i neste mulige møte med døden!

Hengende på akslingen

En halv time senere begynte bussen vår å skli på det gjørmete underlaget. Den skled et langt stykke uten at jeg i det hele tatt visste hva som skjedde. Det var først da bussen stoppet og sjåføren skrek til oss ”Kom dere ut, kom dere ut øyeblikkelig!” at jeg innså at bussen hang med begge hjula på høyre side utenfor veien. Jeg så andre hoppe ned fra taket og løpe vekk, og vi som satt inne i bussen kom også heldigvis raskt ut derfra. Det eneste som hindret den fra å fortsette å skli nedover fjellskrenten under oss var at akslingen foran satte seg fast på den harde jordkanten utenfor veien.

Et mirakel

Vi kom frem til Thantlang to timer senere. Da hadde vi brukt 8 timer på 37 kilometer. Når veien er i bra stand kan det ta to timer. Så da kan dere forestille dere hvordan veien er i regntiden! (To timer er ett snitt på 19 kilometer i timen!) Det var virkelig et Guds mirakel at det gikk bra med oss.